MONOTYPI-TRYKK


I denne oppgaven skal vi lage et monotypi trykk som er med å tolker naturen, og hva som skjer med den på grunn av global oppvarming. 




Først skal jeg skrive litt om ei 16 år gammel jente fra Sverige som heter Greta Thunberg. Hun er en av verden mest kjente klimaaktivister og har holdt taler for noen av de mektigste menneskene i verden. Hennes interesse for klimaet startet på ungdomsskolen når de hadde om klima og global oppvarming. Greta er kjent for skolestreikene, og det var dette bildet som gikk viralt og fikk startet en bevegelse om å streike for klimaet. Hun har 1,5 millioner følgere på Instagram der det hele startet med et bilde. Nå gjør flere hundre tusen over hele Europa som henne, streiker en gang i måneden på fredagen. dette for å få oppmerksomheten til de voksne og for å bli hørt.




Under er det første trykket jeg gjorde, her fokuserte jeg på mønster og å prøve prøve meg frem. Her er det ikke en spesiell mening bak det annet enn at jeg skulle teste ut maling, farger, material og kjenne hvordan det var å jobbe med monotypi trykk. Materialene jeg har brukt her er blad, stål netting, tråd og en blomst.



På bildet her er det enda et ark med utprøving av trykk, dette fordi jeg følte jeg trenge mer trening og mer erfaring før jeg begynnte på det endelige trykket. Materialene jeg har brukt er en netting i stål, tråd, blad, plastikk netting med store ruter.



Bildet under er det endelige monotypi trykket, her fokuserte jeg masse på å få naturen og klima-problemet inn i bildet.  Jeg har brukt fargene blå, rød, svart og litt hvit. Jeg startet med å legge ned halvmånen, en blomst og to blader. Så tok jeg blå og rød maling rundt som skaper sterke og klare linjer, masse av det hvite er altså ikke maling, men rent ark uten maling.

Når jeg løftet vekk blomsten og bladene brukte jeg de rundt om på arket, der jeg malte på bladet og trykket det på arket. De hvite blomstene og bladene representerer naturen som lever, mens de svarte representerer det som er dødt og har blitt ødelagt på grunn av global oppvarming og hvordan vi tar vare på naturen. De hvite blomstene som ikke er så tydelige, representerer delen av naturen som holder på å dø ut, men enda ikke er død. Fargene blå og rød skaper en stor varm-kald kontrast som setter en hvis stemning til bildet. Fargene skal vise at det er større forskjeller i temperaturen nå enn før og at det går kjapt fra varmt til kald, og kaldt til varmt. Det hvite og det svarte skaper en lys-mørk kontrast, der det lyse er håp og levende, og der det svarte er en mørk fremtid og død.

Gjennom hele bilde har jeg tenkt på komposisjon og på hvilke virkninger de ulike fargene har for hvordan man kan oppleve det. Alt fra varm-kald kontrast, lys-mørk kontrast og komposisjonen av natur elementene er gjort bevisst. Nettingen som er trykket inn på en måte som deler bilde litt på skrått i to er et symbol på vår menneskene sin del i det. vi sperrer naturen inne, kveler den og dreper den sakte men sikkert. Monotypi trykket jeg har jaget er et reflektert bilde av hvordan naturen er i dag, og hva som skjer i verden uten at det er nødvendig å skrive noe.




Kilder:
https://www.instagram.com/gretathunberg/?hl=nb
https://sumo.tv2.no/programmer/underholdning/skavlan/sesong-2/skavlan-sumo-2-episode-2-1413269.html?showPlayer=true


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

BLENDERÅPNING

Bilde
Blenderåpning er en funksjon på kameraet som bestemmer hvor mye dybdeskarphet som skal være i bildet.  For å finne denne funksjonen trykker du på AV eller A, dette er avhengig av hvilket kamera du har. AV/A betyr aperture value. Ved å bruke dette bestemmer man selv størrelsen på blenderåpningen, utifra hva du velger å sette blenderåpningen på justerer kameraet lukkertiden selv. En stor blenderåpning vil si at mye lys slippes inn, og da at en liten blenderåpning vil si at lite lys slippes inn og en vil da få god dybdeskarphet, mens hvis mye lys slippes inn vil det bli uskarp bakgrunn. Slippes mye lys inn kan man ha kortere lukkertid, men hvis det er lite lys som slippes inn bør man ha lang lukkertid sånn man får inn nødvendig mengde lys.  Blenderåpningen måles i tall, der de mest normale er mellom 1.4-22, der 1.4 er veldig stor blenderåpning, og 22 er veldig stor blenderåpning. 50 mm 1/100  f-1.8 Stor blenderåpning, mye lys, uskarp bakgrunn. Dette bild...
Les mer

LINOTRYKK

Bilde
Denne Oppgaven er om grafikk, og nærmere bestemt linosnitt. Vi skulle illustrere et rom ved å tegne to skisser og jobbe videre utifra det. Linoleumplate er en plate man kan skjære i for å lage trykk, den er bøyelig og helt glatt på den ene siden. Man skjærer det man vil på den helt glatte siden og kan da senere trykke motivet man skjærte inn. Under her er den første idéskissen min, det er av et soverom, med en seng, en stol og et vindu (samt intressant treverk). Her er idéskisse to, denne har jeg tegnet i liggende format for å få med mest mulig av rommet og innredningen. Størrelsen på denne skissen er litt større en linoplaten jeg brukte, men det var ikke noe problem. Jeg har modernisert rommet kan man se, og det er veldig tydelig på vinduet. det er nå mye enklere og stilrent. Rommet er lignende det andre, men treverket på veggene tok jeg vekk for det kom til å bli komplisert å lage, samtidig som det kom til å bli for mye tre og for mye som skjedde i bildet samtidig. ...
Les mer

LUKKERTID

Bilde
Lukkertid er en funksjon på kameraet som bestemmer mengden lys som kommer inn, ved å regulere tiden den er åpen. Lukkertiden måles i sekunder og deler av sekunder. Jo lenger lukkertid du velger, desto mer lys kommer inn i kameraet og motsatt. Det er et annet ord for lukkertid,  eksponeringstid. dette er for mange et mer kjennt ord enn lukkertid. For å stille på lukkertiden trykker du på en knapp der det enten står TV eller S, dette kommer helt ann på hvilket kamera du har. Etterpå vrir du på innstillingshjulet for å endre på lukkertiden, da du enten kan gjøre lukkertiden kortere eller lengre. Kort lukkertid er f.eks 1:4000 eller 1:2000, altså 4000 og 2000 deler av 1 sekund. Lang lukkertid er f.eks 1:100 eller 1:500, altså 100 og 500 deler av 1 sekund. Kort lukkertid gjør at bilder som det er bevegelse i  blir skarpere, mens lang lukkertid gjør at bilder blir uskarpe og blir utydelige hvis det er bevegelse.                 ...
Les mer